Jeg som tidligere har lovet hyppige oppdateringer har lært en ting; jeg lover ikke noe lenger. Min stilling som altmuligmann i sportsbutikken, selvbygger, bryllupsplanlegger (dvs høre på Linn sine utfordringer) samt deltidstilling som far gjør at det strengt tatt ikker er minutter igjen av døgnet til å blogge! Nok syting, den siste tiden, siden gipsen kom på veggen, har blitt brukt til å sparkle, sparkle, sparkle, grunne, flikksparkle, male og sist men ikke minst, male. Slikt kan man bli mentalt ustabil av. Respekt til folk som har gjort dette lengre enn jeg har levd, respekt til far!

Jeg legger ved noen bilder fra etter siste innlegg og hvordan det så ut i dag.


En støvete stue
Komplett kaos i gang og på kjøkkenet
Teknisk rom før gips
Vaskerom
Sånn ser et toalett ut før gipsen dekker det. Stue etter flikksparkling

Kjøkken, tak er grunnet, vegger er ferdig.
Gang
Teknisk

Sikringskap, vannskapene til høyre
NettverkskapTv stue
SoveromUtsikt fra bad
Så over til å hedre de som hedres bør. Først og fremst må jeg sende stor takk til han som er avbildet over. Et utall arbeidstimer er nedlagt for å redde mine krumspring med sparkel og maling. Jeg valgte selvsagt et bilde hvor han hadde maling på overleppen. Merkelig egentlig, siden han stadig hevder at han ikke søler. Klok av skade tar jeg på meg all skyld. Jeg har sikkert satt frem feil spann, eller gitt han feil rulle, eller….. uansett blame it on me!
Den neste som fortjener stor takk, fortjener den først og fremst for å låne bort sin mann i deres ferie. meget sjenerøst(selv om ryktet sier at tålmod begynner å ebbe ut)! Dernest er hun ansvarlig for å sitte Linn i posisjon til å hjelpe på huset! Dette ved å hente Mina til overnatting. Mina sa at hun hadde kost seg masse. Nesten like mye som når hun spiser jordbær. Se bilde under. De røde merkene skyldes jordbær, bare så det er sagt.

Sist legger jeg til stemmningsbilder fra fisketur under Hagelsundsbruen. Barnefri gir mange muligheter!